Det kvelende rommet del 4

17. nov, 2018

Den lange veien tilbake Del 4

I begynnelsen av juni måned får Sarah endelig en time hos rusteamet ved den psykiatriske poliklinikken. Sykepleieren Nina og en psykiater tar henne imot. Sarah overser Nina og er kun opptatt av å forholde seg til psykiateren. Akkurat denne dagen føler hun seg utmerket og forstår egentlig ikke hvorfor hun er der. Sarah sitter anspent og snakker fort og hektisk. Hun beskriver de voldsomme humørsvingningene som kan forandre seg fra dag til dag eller fra time til time. Hun forteller glødende om sin tidligere omfattende bruk av anabole steroider.

En stillhet fyller rommet etter at Sarah har ramset opp alt hun har puttet i seg den siste tiden. Et skummende mørke brer seg utover når Sarah begynner å fortelle om det som plager henne. Sarah snakker raskt og intenst om de depressive følelsene som ofte ledsages av selvmordstanker og lysten til å skade seg. Sarahs maniske oppturer har uten tvil vært preget av stor intensitet og ukritiske handlinger. Hun sitter urolig på stolen og skifter hurtig fra tema til tema med en mørk maskulin stemme. Sykepleieren forsøker gjentatte ganger i å få kontakt med den unge jenta. Til slutt gir Sarah etter og stirrer tilbake. Nina spør om hun fortsatt misbruker anabole steroider. Sarah svarer blankt nei og forklarer at hun kuttet ut bruken for et halvt år siden. Pinlig berørt innrømmer hun også å ha forsøkt partydop i helger. Nina journalfører at Sarah gir blikk-kontakt og tar korreksjon når det blir påpekt. Sykepleieren tror kanskje at Sarah bruker krefter på å framstå som rolig og behersket og er usikker på om dette er situasjonsbetinget.

Timen går mot slutten. Sarah får beskjed om at behandlingen de kan tilby henne er samtaleterapi to ganger ukentlig. Behandlingen vil gå over tid og være av støttende karakter. Aller først ønsker de å utrede henne. De er usikre på om hennes nåværende psykiske plager skyldes misbruk av anabole steroidene eller om de kan knyttes til tidligere traumatiske livshendelser i barndommen. Sarah får beskjed om at hun ikke vil få noen nye medisiner før de har fått observert henne medikamentfri over tid. Timen avsluttes og psykiateren konkluderer med at Sarah ikke viser tegn til psykose denne dagen.  I journalen spekuleres det i om hun kan lide av en adferdsforstyrrelse, og de anser det som hensiktsmessig å forsøke å bygge en relasjon til henne over tid. Nina er alvorlig bekymret for hennes psykiske helse og ønsker å samarbeide tett med psykiateren for hyppige vurderinger.

Ved neste timeavtale er det bare Nina og Sarah som møtes. Sarah opplever den psykiatriske sykepleieren som varm, nær og tilstedeværende. Hun fordømmer henne ikke. Sarah er ikke vant til betingelsesløs kjærlighet eller aksept for den hun er. En følelse av skepsis brer seg om henne. Ninas væremåte oppleves forvirrende. Hva hvis hun blir glad i Nina? Angsten for å bli glad i noen har alltid vært der. Sarah velger å forholde seg distansert til Nina og forteller henne på nytt om alle steroidene og annet partydop hun tidligere har inntatt.

Nina forsøker å forstå Sarah men hun har ikke hatt pasienter som har misbrukt anabole steroider tidligere. Hun tror bestemt at det er det beskjedene forbruket av Ecstasy som har gjort Sarah så syk. Hun forsøker å fortelle Sarah om hvor farlig rusmidler er, og at slike stoffer kan gjøre hjernen sårbar for psykose. Etter tre kvarter avsluttes timen. Sarah ber om nye antidepressiva, men får beskjed om at det på det nåværende tidspunkt ikke vil forskrives ut noen nye medikamenter. Nina forklarer videre at de ikke ønsker å gi henne nye legemidler, før en ny utredning av hva hun lider av, er foretatt. I journalen påpekes viktigheten av å kunne observere Sarah over en medikamentfri periode, før en eventuell diagnose kan settes.

Tredje gang Sarah er hos Nina framstår hun som blekk, trist og urolig i kroppen. Hun forteller om marerittene om natten. Det er tydelig at Sarah i stor grad plages av posttraumatisk stress fra tidlig barndom. Nina forsøker å si at de vonde følelsene vil gå over og at hun vil få det bedre. 

Det blir mange møter mellom Sarah og Nina i løpet av juni måned. Hun tar Sarah alltid godt imot, framstår som rolig og lytter tålmodig til det hun har å si. Sarah opplever henne som engasjert og en hun kan stole på. Nina klarer å tilføre Sarah noe som hun aldri fikk av egen mor.

Til tross for støtten fra Nina forverres Sarahs sitt sykdomsbilde drastisk. Hyppige skiftende sinnsstemninger opptrer oftere. Hun svinger mellom å være i himmelen eller i helvete. Hun ser tidvis ansikter i trær og opplever at kroppen og omgivelsene forandrer seg. Nina journalfører at hun sliter med hallusinatoriske, disossiative og paranoide opplevelser.

I begynnelsen av juli måned når hennes tilstand et nytt klimaks. En helg våkner hun plutselig opp om natten etter en intens drøm om den gode og onde engelen. Det er som om hun blir dratt mellom to verdener, eller mer presist blir sugd inn i eller ut av noe. Verden virker kald, mørk og tåkelagt. Det er som om hun splittes opp og går i oppløsning. Sarah opplever å være utenfor sin egen kropp og se ned på den. Hun er fryktelig redd og vet ikke hva hun skal gjøre. Svært mørke tanker skyller på nytt innover henne med et intenst ønske om å avslutte livet. 

Mandags morgen møter Sarah til avtalt time hos Nina. Hun forteller om den grusomme helgen. Hvordan hun i løpet av søndagen vekslet mellom å sveve i en lykkerus for deretter å synke ned i et mørkt kaotisk helvete. Nina ser svært bekymret ut og lover henne å snakke med legen. Hun journalfører at Sarahs symptombildet er svært alvorlig med stor ustabilitet, og at det må drøftes med lege om hun burde innlegges på sykehus for observasjon.

Sarahs situasjon blir drøftet på dagens morgenmøte ved poliklinikken. Konklusjonen derfra er at hun framstår som grensepsykotisk og behøver en innleggelse for observasjon og ivaretagelse. På grunn av sin ustabilitet blir det vurdert som nødvendig at innleggelsen skjer i henhold til lov om psykisk helsevern § 3. Sarah tvangsinnlegges med andre ord og paragrafen åpner opp for at det er mulig å holde henne bak lås og slå i inntil 3 uker. Tirsdag morgen møter Sarah opp som avtalt til timen med Nina og aner fred og ingen fare. Nina forteller henne at det har blitt bestemt at hun skal innlegges og at dette ikke er frivillig. 

 

Illustasjonsfoto: http://moonfog.no/2013/03/17/egenterapi/

Les fortsettelsen - Det kvelende rommet - Del 5 som ligger inne på siden "Trangt rom 5".