9. nov, 2018

Spiseforstyrrelsen som endte i dopingmisbruk del 2

"A reckless life with no reflections"

Veien inn i dopingmiljøet

Verken ungdomstiden med spiseforstyrrelser eller trening med et regulert kosthold ga Sarah den perfekte kroppen. I hennes hode var kroppen et instrumentelt objekt som måtte bearbeides og omformes. Uansett hvor mye tid og krefter hun la ned på helsestudioet ble det aldri godt nok.

I sin desperasjon etter å lykkes med kroppsprosjektet, valgte hun til slutt å forsøke anabole steroider som en siste utvei, for å bedre fysikken. Tanken om å begynne å bruke steroider hadde streifet henne siden hun var 17 år. Først da hun hadde fylt 21 år ble det gjort alvor ut av det. Hennes første sprøyte med steroidet Deca Durablin ble satt ved hjelp av en bekjent i treningsmiljøet.

 Umiddelbart etter injeksjonen ble hun fylt av lettelse og spenning, og tenkte at nå er det i gang, nå ruller det og går. Den gode følelsen varte imidlertid ikke lenge. Sarah ble syk, fryktelig dårlig allerede den første kvelden. Noe gikk galt og hun havnet på legevakta med ekstrem kvalme og dårlig allmenntilstand. Legen som hadde vakt den kvelden var sympatisk og skrev ut det kvalmestillende legemidlet Afipran. Hun fikk beskjed om å ta det med ro og ikke overanstrenge seg. Kanskje var steroidet forurenset, men hun lot seg ikke skremme, drømmen om den perfekte kroppen var sterkere enn noen gang. Og så var det på den igjen. Hun kjøpte nye ampuller med det anabole steroidet Winstrol og satte sprøtene selv uten opplæring. Ved en anledning trakk hun opp for mye luft i sprøyta og holdt på å svime av. Etter hvert fikk hun store blålige kuler i setemuskulaturen. Det stoppet henne imidlertid ikke. Hun fortsatte likevel, fikk hardere muskler, mindre underhudsfett, synligere blodårer, høyere energinivå og betydelig bedre selvtillit.

Det var som om det testosteronlignende stoffet Stanozolol hadde blåst liv i henne. Fra å være frosset fast i et spiseforstyrret univers, preget av et rigid og fastlåst tankemønster, ble hun raskt transformert til fyr og flamme. Det lave energinivået og tiltaksløsheten som tidligere preget hverdagen hennes forsvant. Hun ble høy på seg selv, og levde i en konstant lykkerus, med en skyfrihimmel hver dag. Sosialt gikk hun fra å være innadvendt og tilbaketrukket til å bli utadvendt og sosialt omgjengelig. Den enorme velværefølelsen som steroidene gav, gjorde at livet ble raskt godt å leve. Hun var ikke lenger engstelig og usikker men uredd og selvsikker. Sarah ble den rake motsetning til hvordan hun var da hun slet med spiseforstyrrelser.

Seksuallivet ble kort tid etter at hun begynte å dope seg en svært viktig del av hverdagen. Fra å slite med tørre slimhinner og manglende sexlyst ble hun omvandlet til rene sexgudinnen. Gleden under samleiet hadde vært fraværende da hun sultet seg. Det at klitoris nå hadde vokst litt, gav henne lengre og kraftigere orgasmer. Hun nøt vill og hensynsløs sex, og var kåt mer eller mindre hele tiden.

Konsentrasjonsevnen ble også skjerpet etter inntak av anabole steroider. Hun fikk kun toppkarakterer på skolen. Sarah ble også svært fysisk sterk. Hver gang hun trente, løftet hun tyngre vekter. Det å få oppleve å være fysisk sterk gjorde henne trygg.

De positive psykologiske effektene som følge av steroidbruken begynte etter hvert å dabbe av. Gradvis ble Sarah mer og mer opptatt av seg selv, og mindre opptatt av alle rundt seg. De gamle vennene fra skoletiden ble kjedelige og ikke interessante lenger. Hennes sosiale nettverk ble etterhvert innsnevret til kun å omgås treningskamerater på gymet som også dopet seg. Sarah begynte å bli irritabel og slett med impulskontroll. Hun som bestandig hadde vært så samvittighetsfull og ærlig, forholdt seg nå mer og mer likegyldig til lover og regler. Aggresjonen hennes som tidligere hadde vært rettet innover grunnet misnøye med egen kropp, begynte nå å gå utover andre. Sakte men sikkert merket hun hvordan steroidene bygde opp et raseri i henne. Hun fikk stadig kortere lunte og mistet etter hvert evnen til empati. Bruken av doping eskalerte etter hvert bratt, både i mengde og type steroider. Hun leste seg opp på felleskatalogen og annen relevant litteratur, og forsto raskt at hun måtte bruke mer androgene preparater for å få en enda større anabol effekt. Lavandrogene steroider som Winstrol og Primobolan ble byttet ut med høyandrogene testosteronpreparater. De lavandrogene steroidene hadde gitt henne en god anabol effekt så langt, men nå var det store og bulkede muskler som sto for tur.

 Hun burde fått en solid nedtur da stemmen sprakk og mørknet. Men det enorme velvære og den kunstige høye selvtilliten overskygget det som burde vært skam. Hun brydde seg ikke lenger om bivirkninger som dypere stemme, fetere hud, fett hår eller klitoris-hypertrofi. Kroppslige endringer som nok kunne tatt pusten fra de fleste kvinner. Sarah var full av seg selv og hadde sunket så dypt at hun ikke lenger viste hva en pen kropp var.

Likevel, innimellom var hun litt bekymret for helsekonsekvensene av steroidbruken. Hun gikk jevnlig til sin kvinnelige allmennlege i perioden når dopingmisbruket pågikk som verst. Legen opptrådde kjølig og viste henne en kald skulder. Blikket var fylt av forakt og stemmen hånlig. Her var det ingen forståelse å få. Legen var likevel sitt ansvar bevisst og det ble tatt en del blodprøver for å sjekke nivået av kjønnshormoner og leververdiene av enzymene ALAT og ASAT. En blodprøve viste en serumkonsentrasjon av testosteron på 32 nmol. Til sammenligning ble serumkonsentrasjon av testosteron målt til å være 0,9 nmol før hun startet med steroider. En kvinnelig gynekolog uttrykte at hun trodde at Sarah ønsket å skifte kjønn. Sarah ble paff og forsøkte desperat å forklare at hun kun var ute etter større muskler og mindre kroppsfett. Alle leger hun var i kontakt med forsøkte å overtale henne til å trappe ned på bruken av steroidene.

Sarahs liv gikk til slutt inn i en syklus bestående av kroppsbygging, doping, sex, partydop og søvn. Livet handlet bokstavelig talt om kropp, mat og trening 24 timer i døgnet. Å sånn gikk dagene i en evig steroid-rus uten mål og mening.

En kveld ble hun invitert på fest. Det var hos én av gutta som jobbet på gymmet. Han var en kjent kroppsbygger og enormt svær. Festen ble vågal og utsvevende. Steroidene gjorde Sarah fryktløs og vill. Flere av gjestene tok Kokain. Sarah dro etter hvert ut med folket, og havnet på den ene ymse fetisjklubben etter den andre. Hun utforsket ulike stillinger i gynekologstoler, var våt og vill, og hadde det i grunn helt topp. Kvelden ble avsluttet med nachspiel og gruppesex. Alle hemninger var borte og hun lot seg rive med.

Det hadde rett og slett blitt et dekadent, utsvevende og grenseløst liv, hvor hun gradvis mistet flere og flere sperrer, og mer og mer av den hun egentlig var. Hun følte seg udødelig og uovervinnelig, tålte alt, og livet hadde aldri vært bedre.

 Da steroidbruken gikk mot slutten snudde imidlertid lykken, og nedturer begynte å bli en del av hverdagen.

 

 

Les fortsettelsen - Det kvelende rommet - Del 3 som ligger som et eget innlegg inne på denne bloggen: dopingmisbruk.blogg.no

 

Ilustrasjonsfoto: https://www.planet-wissen.de/gesellschaft/sport/doping_gefaehrliche_mittel/index.html